Skip to main content

Som å leve eventyret

For fire år siden hørte jeg om Rundtomkring for første gang. Det var en bekjent av meg som visste at jeg tidligere hadde gått Samariaravinen på Kreta og at det hadde gjort inntrykk og gitt meg lyst på flere lignende opplevelser….

Ting i livet på den tiden gjorde at jeg ikke hadde mulighet til å hive meg med på tur, så det ble liggende som en drøm om at «en gang» er det min tur, «en gang» så SKAL jeg!

Så i år, endelig, ble det det; MIN TUR! Jeg meldte meg på vårturen «Klassisk fottur langs kysten» allerede i november året før og hadde mange uker på å skape forventning, forberede og å glede meg.

April kom, og jeg var vel kanskje litt bekymret for at forventningene min var altfor høye. Jeg gledet meg ubeskrivelig til natur- og turopplevelser! Lite ante jeg om hva jeg skulle møte på!

Fra det øyeblikket jeg gikk gjennom ankomsthallen i Chania kjente jeg meg så velkommen og så godt tatt i mot av Ninette og Odd Gunnar samt resten av «gjengen» som skulle på tur. Vi ble tatt imot med forfriskninger, smil, hyggelige ord og klapp på skulderen/klem.

Alt var så tilrettelagt og fint arrangert, og om noe uforutsett skulle hende, så var det ordnet opp i på et øyeblikk. Gjennom sine mange år på Kreta har Odd Gunnar og Ninette fått et nettverk og en kjennskap til steder og mennesker man som «vanlig turist» aldri vil møte på. Det var som å bli invitert inn i familien på de stedene vi kom, og vi som «gjester» kunne bare nyte hvert øyeblikk og hver opplevelse.

Turene var om mulig mange ganger mer enn jeg hadde forventet. Opplevelser og øyeblikk, syn, lyder og lukter som overgikk fantasien, gjorde at det føltes som om jeg var med i en eventyrfilm. Det å klare å ta til seg alle inntrykk var nesten for mye, og det var flere ganger jeg kjente det presset litt bak øynene og boblet i hjertet fordi det var så STORT! Geiter, fugler, planter, fjell, hav, klipper, strender, stier, ruiner, ferdselsveien laget for et par tusen år siden; man blir ydmyk i møte med slik natur og slike kulturminner.

Jeg har møtt mennesker, hørt historier og sett en bit av Kretas sjel på denne turen, og det takket være Odd Gunnar og Ninettes kjennskap til, og deres ønske om å dele dette som de har blitt så glade i, med oss «gjester»! Jeg har vært en del ganger i Hellas og på Kreta før, men jeg har virkelig fått se og kjenne på det «ekte» denne gangen!

I tillegg har jeg strukket mine egne grenser, jeg har kjent på syre i beina, kjent på mestringsfølelse og avkjølt såre føtter i friskt hav. Jeg har spist «ekte» gresk, drukket «ekte» husets vin og drukket metrio gresk kaffe i soloppgangen.

Gro Børretzen
Sarpsborg