Vår historie

Det startet en vinterdag i 2003

Historien om Rundtomkring startet så smått i romjula i 2003. Vår høyst moderne familie med mor og far og fire tenåringer, særkullsbarn alle som en, var samlet for å planlegge neste sommerferie.

Med en familiekonstellasjon som vår, var det mildt sagt en utfordring å planlegge ferie en tid på året der alle kunne delta. I tillegg til oss seks, skulle ferien også tilpasses tre andre mødre, en far, halvsøsken og stesøsken, og ikke minst storfamiliens mange kjæledyr som skulle ha plass på kennel eller kattepensjonat.

Det var med andre ord viktig for oss å komme tidlig på banen med ferieplanlegging, og her var vi altså, 27. desember det herrens år 2003.

Vi ønsket oss en litt aktiv ferie, og valget var enkelt, vi ville på øyloffing i Hellas. Snart var to uker ferie i august avtalt med både mødre og fedre, og direktefly fra Trondheim til Santorini var bestilt. Nå var det bare å glede seg.

Og her kunne historien ha sluttet

I midten av juli, tre uker før avreise, ble vi oppringt av reiseselskapet med informasjon om at alle flygninger fra Trondheim til Santorini var innstilt ut sesongen. Om de kunne booke oss om til et annet fly? Eventuelt en annen passende destinasjon? Ja, det var jo mulig, men de fleste plasser var dessverre utsolgt, og det som var igjen av flyseter kostet «flesk». Men ingen grunn til å fortvile, trøstet de, vi skulle få refundert det vi hadde betalt for billettene.

Men hvor langt kunne vi reise, seks personer midt i høysesong, for de ti tusenlappene vi fikk fra reiseselskapet? Husk, dette var i 2003, da priser på flybilletter var mye høyere enn i dag.

Vi var ikke lenger i en situasjon der vi kunne velge destinasjon på øverste hylle. Vi måtte ta til takke med det  vi fikk, og det var å reise til Kreta med danske Sterling. Vi hadde hørt om flere som hadde hatt fine ferieopphold på Kreta, men ikke akkurat den typen ferie vi var på utkikk etter.

Men hva fant vi ikke på internett? Et rimelig pensjonat midt i den venetianske havnen i Chania, med takterrasse og vidstrakt utsyn utover havna. Muligheter for å gå til fots fra nord til sør på øya vi Samariakløften. Ferger som kunne ta oss mellom veiløse landsbyer i sør. Bilder av smilende grekerne med gjeterstaver og muldyr. Kanskje dette hadde potensiale til å bli tidenes ferie?

Vår første tur til Kreta

Og det ble bare så utrolig bra! Aldri skal vi glemme da vi ankom Chania en varm sommernatt. Stemningen var magisk. Den smale gata utenfor hotellet var smekkfull av glade mennesker, en mann stakk holdet ut av kafeen sin og ropte etter noen som kanskje kunne hjelpe med å skifte øltank. Odd Gunnar forsvant inn på kafeen, og snart var Giannis, innehaveren av Melthemi, blitt feriens første nye venn.

Vi forlot Chania og reiste til fjells, vi gikk ned Samariakløften med oppakning på ryggen, alle som en. Vi spiste deilig lokal mat, opplevde landsbyer, den ene vakrere enn den andre. Og overalt der vi kom, ble vi møtt med den største gjestfrihet. Og ikke bare det ….. Vi oppdaget at det fantes turstier her, det var mulig å ta seg fram til fots mellom landsbyene! Vi var fortapt. Vi måtte tilbake til Kreta – så fort som overholde mulig.

Allerede i oktober reiste vi, to voksne, Ninette og Odd Gunnar, tilbake. Utstyrt med ryggsekk, kart og fjellsko var vi klar for å utforske stiene i Lefka Ori, de hvite fjellene. Og Lefka Ori skuffet ikke.

Og så var vi i gang

Etter dette reiste vi ingen andre steder enn til Kreta. Ferie, fridager, avspasering, langhelger, you name it, vi tok på oss fjellskoene og dro avsted. Etterhvert inviterte vi med venner for å vise fram herlighetene. Og mange av de ble, om mulig, like begeistret som oss. Så kom venners venner og vill være med.

Vi begynte så smått å planlegge en årlig fottur på Kreta, der «folk flest» kunne betale for en pakke med overnatting, mat og guiding i fjellet. Høsten 2008 inviterte vi venner på Andøya med på en «testtur», og tilbakemeldingen etter denne turen var klar – Dette var absolutt liv laga!

I 2010 var vi klar for vår første «offisielle» fottur til Kreta.  Med en selvutviklet nettside og ett enkelt turprogram ute for salg, var vi i gang. Og vi glemmer ikke den dagen da vi mottok første bestilling av tur fra en helt fremmed person. Vi var helt overveldet, tenk at noen, helt utenfra fant turene våre interessante? Vi hadde ingenting å frykte, denne «fremmede» var ho Kristin fra Molde! En hyggeligere og mer imøtekommende dame kunne vi knappest ha fått med på tur. Og vi tror hun også var fornøyd, for hun kom tilbake på ny fottur allerede samme høst..

Sakte med sikkert har selskapet utviklet seg til det det er i dag. To årlige fotturer har blitt til tjuefem ukeprogram, og aktivitetene har blitt utvidet, først med kajakkpadling, og siden med yoga. Og fornøyde kunder har hele veien reist hjem og anbefalt turene våre til venner og bekjente.

Rundtomkring i dag

I 2016 var selskapet blitt så pass stort at det ikke lenger var mulig å drive i tillegg til annen fulltidsjobb. Valget stod mellom å avvikle Rundtomkring eller å satse for fullt. Etter nøye overveielser valgte vi å satse! Det er kanskje dristig i vår alder å satse på en gründertilværelse, men Rundtomkring er en så stor del av livet vårt at det framsto som umulig å gi dette opp.

Det siste året har vi utvidet programmet til å omfatte to andre naturskjønne øyer, La Gomera og Andøya. Turene på Kreta er likevel grunnpilaren i det vi driver med.

Hva betyr dette for deg, du som reiser med oss i dag?

I møte med våre kunder og leverandører skal vi som representanter for Rundtomkring, i alt vi foretar oss, kombinere vår historie med en utsøkt profesjonell holdning.

  • Vi vektlegger å en nær og god relasjon til alle våre leverandører enten det er hoteller, tavernaer eller taxisjåfører
  • Vi vektlegger å ha nærhet til kundene, både per telefon før utreise og når vi er ute på tur
  • Vi skal fortsatt være «Norges minste turoperatør», både i størrelse og i måten vi opptrer på.

Varmt velkommen på tur!