Komprimert folkehelse i et ukeprogram

Jeg har to ganger tidligere vært på ukes chartertur på Kreta, begge gangene med tur ned gjennom Samariaravinen på programmet. Rart hvor fort en så flott tur blir litt main stream uinteressant, når en har mestret utfordringen. Jeg ønsket «noe mer», ville heller OPP og INN i fjellmassivet jeg så fra parkeringsplassen, men hvordan kommer jeg meg dit? Hva med veivalg, overnatting, mat?? Kan en gjøre det på egen hånd?  Er det snø der? Ville hunder, kanskje snøleoparder?? Hvem vet?

Noen gode naboer visste – og hadde fått sine anbefalinger om det sjarmerende, lille firmaet Rundtomkring, drevet at to hyggelige nordlendinger som i mange år har vandret i fjellene og langs kysten på Kreta. På denne tida er de blitt godt kjent med folk og ruter, den kretiske kulturen, språket og øyas mangfold. Dette deler de med oss som blir med på tur. Det er ikke til å tru!

Påmelding ble gjort tre måneder før avreise, og i denne tiden kjente vi både på forventninger og noe angstlignende mangel på selvtillit på om vi ville klare dette; så mange dager i strekk med sekk og mange timers daglig marsj. Ikke minst kjente jeg på nivåhevningen fra charter og leiebil, til drømmen om å bare vandre inn i fjellene på egne bein – langsom tid, rikelig med bevegelse og nye erfaringer, meningsfull ferie. Bli kjent med sin egen kropp, teste og bevisstgjøres sine egne grenser. Og alt dette ble virkelighet!

Derfor serverer egentlig Ninette og Odd Gunnar i Rundtomkring en ukelang drømmegavepakke; hver dag, fra morgen til kveld. Selv er de er profesjonelle, uformelle, omsorgsfulle og humørfylte; gjør enkle gleder store langs hele veien! Skaper god stemning, ser og treffer den enkelte der den er. Fra vi ble møtt på flyplassen med en klem, tatt med til nøye utvalgte overnattingssteder, ofte familiedrevne – der vi ble innlemmet i et stort, hjertelig fellesskap. Deres venner ble fort våre!

De viser oss stier, ruter, turer i spennet fra høyfjellet, der snøen kan ligge til langt ut i mai og tåka drive nokså ubarmhjertig i ett ellers ganske måneaktig, karrig landskap og helt ned til kysten.

Denne gangen var det varmt, klart og fint i høyfjellet. En geologiundervisning uten like. Er øya vulkansk? Har den steget opp fra havet? Hvor kommer alle jordfargene fra? Og alt det hvite som har gitt «de hvite fjellene» sitt navn. Vi så hvor oppbygning av urbane, botaniske fjellhager har sitt opphav – fra naturen selv, selvfølgelig! Og midt i dette vakre vandret vi! Historisk inspirasjon likeså. Vi gikk langs gamle ferdselsveier brukt av gjetere, handelsmenn. Og i nyere tid soldater fra 2.verdenskrig. Mye å lese om når vi kom hjem. Og ikke minst, geografitimen midt ute i Middelhavet, med 360 graders vidvinkel rundt hele Kreta øy, fra kyst til kyst – og videre så langt synet rakk. Fra høyfjellet gikk ruta ned frodige, grønne skoger og fjellandsbyer til de hete, tørre stiene langs havet, der vi kunne lukte, kjenne fuktigheten og merke lyset fra havet! For oss nordlendinger var det jo stor gjensynsglede, da vi sto ved klippekanten og kunne suge til oss forfriskningen det var å kjenne Havet igjen etter ett par-tre døgn i Fjellet! Like fullt, alle opplevelser like flotte.

Mangelen på vann kanskje er den største utfordringen i varmen. Denne livsnødvendigheten må bæres på egen rygg. En blir litt ydmyk av slikt. Vi er forskjellige der, noen vil sikkert ha vannet i en kran uten å anstrenge seg mer. Dette er kanskje ikke turen for dem, eller kanskje nettopp det?

Frokoster ble inntatt på de før nevnte overnattingsplassene, med hotellstandard og vel så det (nært, familiært og mye hyggeligere!), lunsj fikk vi oftest med oss derfra, lokal mat, oster, salami, tomater, egg!  Lettere sekk – o’ lykke! Og sist, men ikke minst, lokalt øl og vann når vi kom frem til landsbyen vi hadde hatt i sikte i flere timer! Derpå innkvartering, dusj, stell av såre føtter – før ouzo, middag, vin og sang på de beste utsiktsterrassene den sørlige kyststripa kunne oppdrive. Bedre blir det ikke!

Mer komprimert folkehelse kan en ikke stappe inn i ei ukes program. Med positive, sikkert livsendrende ringvirkninger i månedsvis, både før og etter. Gleden over å kunne bevege seg gjennom dette helt spesielle landskapet, på lag med en så humørfylt og omsorgsfull gjeng – under trygg ledelse og koordinering av Ninette og Odd Gunnar. Både helse, miljø og sikkerhet er godt og diskret ivaretatt, slik at de som trenger endringer i programmet får det, uten at det blir tap for verken den enkelte eller gruppa – bare andre, sikkert vel så fine opplevelser. Her ligger både gode forberedelser og lang erfaring. Bare å gi seg ende over!

Jeg sa etter turen at livet mitt kjentes forandret. Jeg er blitt ENDA mer kresen på hva jeg vil bruke tida mi på. Turen med Rundtomkring sprengte noen grenser i meg, jeg tålte, mestret – og klarte det! Derfor vil jeg jo også prøve meg på egen hånd med familie og venner på mindre etapper, andre øyer og land. Men den beste gaven jeg kan gi meg selv og mine nærmeste, er jevnlige, helst årlige turoppladninger med Rundtomkring! Dere hjalp meg i å følge drømmen min og realisere den.

TAKK skal dåkker fanken meg ha!

Dette er i all beskjedenhet en spesialisterklæring;
Cathrine Egeness, sosiolog og spes. i psykomotorisk fysioterapi, MNFF, Sandnessjøen.

Anbefalingsinformasjon

Fra: Cathrine Egeness - Sandnessjøen
Tur: Fottur i høyfjellet på Kreta